Å være menneske

-hva vil det si?

Det er flere måter se det på: Man kan ta for seg en mengde mennesker og prøve å finne ut hva som er felles for alle disse, prøve å finne en definisjon for arten menneske. Slik kan vi, med Aristoteles, slå fast at fornuften er det som skiller mennesket fra dyrene, eller vi kan legge vekten på andre, «altformenneskelige», egenskaper som smålighet, misunnelse, grådighet osv. Andre prøver å finne svaret i det rent fysiske, ved å kartlegge og «avkode» vårt genmateriale: Her har vi mennesket.

En helt annen betraktningsmåte ville være å se på mennesket som det vesen som ikke er typisk. Kanskje er det ved å se på den som skiller seg ut fra det gjengse, at vi kan få øye på det vesentligste ved det å være menneske; ved det å være et selvstendig jeg. Hvis vi ser på våre egne liv: Noen situasjoner krevde noe helt spesielt og vanskelig av oss, et valg som innbefattet å stå alene. Kanskje var det i de situasjonene vi var aller mest menneske, de situasjonene hvor vi ikke hadde noe opplagt og typisk å støtte oss til, bare vår egen erkjennelse og dømmekraft? Kanskje er mennesket akkurat det vesen under himmelen som aldri helt kan fanges inn av noen beskrivelse, som aldri er ferdig definert, som alltid kunne vært annerledes? Når jeg prøver å finne ut hvem jeg selv er, eller hvem jeg skal bli, er ikke det typiske til noen hjelp, der kommer også mine nedarvede egenskaper til kort. Alt det jeg har vært til nå, kan bare være et utgangspunkt for det jeg skal bli.

Vi er likevel ikke i et lukket rom med vår selvrealisering. Alt vi gjør og alt vi tenker, står i forbindelse med andre mennesker og verden rundt oss, slik alt som andre setter ut i livet, har betydning for oss.

I denne utvekslingen av tanker og handlinger skapes fremtiden!

I Cogito 4 vil vi la forskjellige tanker om det å være menneske, eller et jeg, komme til uttrykk, og håper at de også kan være til inspirasjon for andre.